Bløffen Madina Salamova

Etter hvert som den verste mediestormen legger seg rundt denne saken, blir det mer og mer tydelig at den vil bli stående som en skamplett for norske nyhetsredaksjoner og journalister. Forhåpentlig blir saken brukt som pensum (aller helst skrekkeksempel!) alle steder hvor det foregår journalistutdanning i Norge fra nå av!  Mange har påpekt at det har foregått en ukritisk kampanjejournalistikk rundt saken, og det er vel ganske åpenbart, når man nå i ettertid kan analysere fakta..

Oppslag som at hun ble «hentet av 8 politimenn» (det var i virkeligheten 2, og merkelig nok er påstanden om 8 nå fjernet i de fleste nettaviser…), pågrepet ved Nansenskolen i Nansenåret (ifølge politiet skjedde pågripelsen en halv kilometer unna!), at en narkosiktet ble løslatt for å gi henne plass på Trandum (direkte løgn!) og at det skal være så forferdelige forhold i hjemlandet hennes, har alle vært ukritiske og direkte spekulative i forhold til å vinkle saken i én bestemt retning. Blant annet kan media rapporterte at hun etter 2 dager på Trandum  -«skjelver mye og har gått ned i vekt». Etter to dager? Beklager, men jeg klarer ikke helt å opparbeide noe sympati, når det åpenbart er snakk om ren propaganda for egen sak. Selvfølgelig kan det være traumatiserende å bli innesperret i påvente av utsendelse, men i dette tilfellet rimer ikke  utsagnene med det man objektivt kunne registrere. Hun er i så måte et dårlig eksempel, og burde over hodet ikke påkalle sympati blant det norske folk. Spesielt ikke om man kjenner litt til skjebnene til noen av de 4.359 asylsøkerne som ble returnert i 2010. Og nå står norges åndselite på barrikadene for at hun skal få asyl i Norge fordi faren hennes har hatt problemer med forretningsforbindelser i hjemlandet? Jeg tror nesten ikke det jeg leser!

Påstander som at Madina Salamova bare vil ha saken sin belyst har hun selv skrevet et «hjerteskjærende» brev om. Det faktum at saken hennes gjentatte ganger er belyst (og avslått!) av finske og norske myndigheter, ja, sogar i norsk rett, er liksom ikke relevant for saken, ifølge Madina Salamova. Hun skriver blant annet at  -«Jeg frykter alvorlig for min psykiske helse og kjenner godt mine grensen. Og nå står jeg virkelig på kanten av et stup. Jeg kjenner ingenting lenger». Det minner lite om den sterke jenta som media og støttespillere ellers omtaler, men her er det vel uansett bare snakk om å maksimalisere medietrykket og skandaleoppslagene!

Madina Salamova er faktisk et veldig dårlig eksempel på en asylsøker. For det første så er det gjentatte ganger fastslått at hverken hun eller familien har behov for beskyttelse eller asyl. Dersom meningen virkelig har vært å sette fokus på asylsøkere burde man for eksempel brukt en kvinne som Fathi Ahmed Omar. Gjett 3 ganger hvorfor akkurat den saken ikke mobiliserte det norske folk i like stor grad! Denne kvinnen, med en syk sønn på 6 år ble altså gjenfunnet på en benk i en park i Genova. Hun hadde før avreise gjennomgått en omfattende underlivsoperasjon og både hun og sønnen hadde fått diagnosen posttraumatisk stressyndrom.

I stedet bruker man altså en ressurssterk kvinne som får all mulig hjelp og støtte fra familie, venner og til og med hjelp ved tilbakekomst, og fremstiller henne som et stakkars offer for den forferdelige norske asylpolitikken! Vi snakker altså om en kvinne som i 9 år bevisst har skjult seg for norske myndigheter, snyltet på våre fellesgoder ved å jobbe svart og opptatt en plass i vårt skolevesen uten å betale for seg, og som allikevel har frekkhet nok til å bli indignert fordi hun nå blir sendt hjem.

Jeg blir kvalm!